Libanon har siden fønikernes tid vært et handelssentrum. Området har historisk vært en del av assyriske, persiske, romerske og islamske riker, men har gjennom tiden bygget opp en sterk selvstendighetsfølelse på grunn av de store kristne minoritetene der, blant andre maronitter og greskortodokse. Fra 1516 og fram til slutten på 1. verdenskrig var Libanon en del av Det osmanske riket. Fra 1918 var Libanon et fransk mandatområde, fram til landet ble selvstendig i 1943.
I årene fram til borgerkrigens utbrudd i 1975, utviklet Libanon seg, med Beirut i spissen, til å bli Midtøstens handels- og forlystelsessentrum. Den 15 år lange borgerkrigen satte imidlertid en stopper for dette. Etter borgerkrigen har det pågått en storstilt oppbygning av det ødelagte landet.
Libanon grenser til Israel i sør, Syria i øst og nord og Middelhavet i vest. Libanon har vakker natur, med høye snødekte fjell, grønn og frodig vegetasjon og en lang og nydelig kystlinje.
Libanon har 17 offisielle religiøse grupper, med kristne maronitter, sunnimuslimer og sjiamuslimer som de største. Flertallet av befolkningen er arabere, men det bor også en stor andel drusere, kurdere og armenere der. Nesten 400 000 palestinske flyktninger er registert av UNRWA i Libanon, men det antas at antallet som faktisk oppholder seg i Libanon er betydelig lavere.
Kyststrekningen har varme somre med høy luftfuktighet og lite nedbør. Høsten og våren er behagelig, mens vinteren er kort, men tidvis kald og med mye regn. Det er mye snø i fjellene.